HIMMELEN - VÅRT EVIGE HJEM?
Det Gamle Testamente (GT) og Det Nye Testamente (NT) omtaler ikke himmelen som frelsens mål eller som belønning for rettferdig livsførsel. Den tanke at vi kommer i himmelen når vi dør, er én av kristendommens dypest forankrede tradisjoner. Så vidt vi vet finnes uttrykket ”komme i himmelen” ikke én eneste gang i NT. Jesu Kristi apostler forkynte Jesu gjenkomst i Sitt rike, og ikke at vi skal til himmelen.
Vi har antatt at de første apostler forkynte, eller antydet, at de rettferdiges tilholdssted for evig er i himmelen. Men i virkeligheten gjorde de aldri det. Dette er bare en tradisjon, og må undersøkes nærmere. Et feilaktig mål fører til feilaktig forståelse av forløsningens prosess.
HIMMELEN—VÅRT EVIGE HJEM?
Den tanke at vi kommer i himmelen når vi dør, er én av kristendommens dypest forankrede tradisjoner. Skriften sier imidlertid lite om å komme i himmelen, og vi burde derfor se litt nærmere på hva vi mener når vi sier dette.
Så vidt vi kan se henviser ikke GT til himmelen som en evig bolig for de rettferdige, eller som selve målet for frelsen. GT taler derimot ofte om at de rettferdige ”blir samlet til sine fedre” når de dør. Dette sted kalles Sheol, og Sheol anses ikke som belønning for et rettferdig liv.
For i døden kommer ingen deg i hu. Hvem priser vel deg i dødsriket? (Salme 6:6)
Jeg regnes blant dem som farer ned i hulen, jeg er blitt som en mann uten kraft, frigitt som en av de døde, lik de falne som ligger i graven. Du kommer dem ikke mer i hu, for de er skilt fra Din hånd. (Salme 88:5,6)
Derimot taler GT om oppstandelsen fra de døde (Dan.12:2), men ikke i forbindelse med det å komme i himmelen.
Profetér derfor og si til dem: Så sier Herren Herren: Se, Jeg åpner deres graver, og lar dere, Mitt folk, stige opp av gravene, og Jeg fører dere til Israels land. (Esek.37:12)
Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky. (Dan.12:2)
NT betrakter heller ikke himmelen som målet for frelsen, eller som belønning for rettferdig livsførsel. Som sagt er denne tradisjon så dypt forankret i våre sinn at leseren vil finne det vanskelig å tro noe annet.
I de nasjoner som er blitt påvirket av kristen tankegang taler selv de ufrelste om at ”himmelen” er belønning for rettferdig livsførsel.
Men NT fremhever slett ikke at en evig bolig i himmelen er frelsens mål. Så vidt vi kan se finnes utrykket ”komme i himmelen” ikke noe sted i NT. Kristi apostler forkynte Kristi gjenkomst i Sitt rike, og ikke at vi skal til himmelen. Vi har nok bare antatt at de forkynte himmelen som de rettferdiges evige hjem. I virkeligheten gjorde de det ikke. Det er en tradisjon, og den må gjennomtenkes på nytt.
Underviser Skriften om at det finnes et sted som kalles ”himmel”? Ja, absolutt! Det blir talt både i GT og i NT om ”himmelen” som Guds og de hellige englers bolig. Det er et sted som kalles ”himmel”, og Jesus kom fra himmelen og vendte tilbake til himmelen. Og én gang i fremtiden vil Han komme tilbake fra himmelen, når Han er beredt til å gjøre denne verdens riker til Sitt rike.
Hva skjer med de kristne når de dør? De sanne hellige vil komme dit Jesus er, for de tilhører Ham.
Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. (2. Kor.5:8)
De ny-testamentlige Skrifter sier ingenting om hvor de ikke-seirende troende, de lunkne troende, eller de onde, kommer når de dør. Skriften advarer oss imidlertid om deres skjebne, og formaner oss for enhver pris å søke Herren.
Hva skjer egentlig når vi gå over i det åndelige område? Vi vet det ikke. Skriften sier lite om hva som skjer når vi dør.
Det fjortende kapitel i Johannes evangelium refererer ikke til himmelen. Kristus sier der at Han vender tilbake til Faderen (Han understreker ikke himmelen), og at Faderen og Han vil komme til den trofaste hellige og ta Deres bolig hos ham.
Hele Skriften, både GT og NT, beskriver aldri den åndelige himmel som et paradis med gressplener, trær, springvann, innsjøer, barn, fugler og blomster, hvor vi kan slentre omkring i fred og harmoni med våre kjære.
Forfatteren er personlig overbevist om at Guds himmel virkelig er en herliggjort park, et område hvor det hersker en ubeskrivelig rettferdighet, skjønnhet, fred, glede og kjærlighet. Men Skriften sier ikke at det åndelige paradis er det evige hjem for de hellige.
På et bestemt tidspunkt i den kristne menighets historie ble evangeliet om Guds rike forvandlet til evangeliet om å komme i himmelen. Målet med frelsen ble å skulle til himmelen når vi dør. Denne tanke ble slett ikke betonet av apostlene, som hele tiden var opptatt av å forkynne Kristi gjenkomst i Sitt rike (noe som også Johannes Døperen og Jesus forkynte).
Men dere som lider trengsel, skal Han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer Seg fra himmelen med Sin makts engler. (2. Tess.1:7)
Døperen Johannes sier:
Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! (Matt.3:2)
Jesus sier:
Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! (Matt.4:17)
Det finnes i dag mange bøker som skildrer det åndelige paradis. Én av de aller beste på dette område er ”Visions Beyond the Veil” (Visjoner bak Forhenget) (H.A. Baker, Springdale, PA: Whitaker House, 1973). Vi mener at dette er en visjon fra Herren. Det stemmer overens med vår oppfattelse av hva som skjer når de rettferdige dør.
Vårt poeng er ikke at det ikke finnes et åndelig paradis, eller at de rettferdige ikke kommer der når de dør. Men Skriften taler aldri om at himmelen er vårt evige hjem. Himmelen eksisterer. Det er sant nok. Vår personlige tro er at paradiset vil være et tilholdssted for den hellige mens Herrens hær forbereder seg på å invadere jorden i Harmagedon-slaget. Men målet for den kristne frelse er ikke en evig bolig i paradiset.
Jesu sanne budskap er at den vidunderlige rettferdighet, fred og glede som råder i himmelen, skal komme til jorden. Først som en suveren kraft som slår ned all motstand under tusenårsriket, og deretter som menneskehetens evige eie under Jesu Kristi herredømme over den nye himmel og den nye jord.
Legg merke til undervisningen i det ellevte kapitel i Hebreerbrevet. De gudfryktige søker alltid etter byen med ”de faste grunnvoller”. Byen som skal komme til jorden.
De gudfryktige døde i troen. De er i himmelen hos Gud. Men har de nådd fram til målet, til Guds ”hvile”?
Les hva som står om de rettferdige, troens helter, som er i himmelen, hos Gud.
Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. (Hebr.11:39)
Hvis himmelen er den ”hvile” som er lovet Guds folk, ”landet med melk og honning”, hvorfor sier så den ufeilbarlige Skrift at Enok og Abraham ikke har ”oppnådd det som var lovet”?
Vi skal heller ikke leve i staden med de faste grunnvoller. Staden med de faste grunnvoller skal komme til oss.
For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer. (Hebr.13:14)
Vi søker en stad som kommer til jorden.
Hvis himmelen ikke er frelsens mål, hva er så frelsens mål?
Den kristne forløsnings mål er Guds ”hvile”. Kana’an, løftelandet, målet for vår vandring, fremstilles i Skriften som den ”hvile” som står tilbake for Guds folk.
For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da hadde ikke Gud senere talt om en annen dag. Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk. (Hebr.4:8,9)
Det er helt klart at Guds Ånd i Hebreerbrevet assosierer Guds ”hvile” med jødenes løfteland.
Israelittene vandret 40 år i ørkenen. Utgangen fra Egypt, vandringen i ørkenen og inngangen i Kana’ans land, var virkelige begivenheter som skjedde med virkelige mennesker. Men dette var for at vi som går inn til Guds sanne og evige rike må ha eksempler satt foran oss for hva vi kan og ikke kan gjøre.
Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til. (1. Kor.10:11)
De forskjellige episoder som har å gjøre med hebreernes historie, særlig når det gjelder deres utgang fra Egypt og inngang i Kana’ans land, tjener som forbilder for oss kristne—et varsel om åndelige realiteter.
Hva beskriver Kana’an—løftelandet—landet som flyter med ”melk og honning”—Guds ”hvile”? Hva er Kana’an forbilde på? Hva representerer det?
Hva er målet, sluttresultatet, ”himmelen”, for den kristne frelse?
Vi vet at Kana’an ikke er en type på himmelen, fordi vi i himmelen ikke må kjempe oss fram fra by til by.
Vårt endemål er Guds sabbatshvile. Når vi trer inn i Guds hvile, vil vi alltid søke å behage Herren, tale Hans Ord og bestandig vandre på Hans veier (jfr. Es.58:13,14).
Vårt endemål inkluderer forvandling til Jesu moralske bilde, og forening med Gud gjennom Kristus.
Vi er i ferd med å bli skapt til å være Guds evige tempel, stedet hvor Gud kan finne hvile. Vi vil nå fram til dette mål når all synd og selvopptatthet er fjernet fra vår personlighet, og Gud og Jesus har tatt bolig i oss. Gud og vi selv går inn i hvilen samtidig.
Hvorfor er det oppstått forvirring når det gjelder vår bestemmelse i Jesus Kristus?
Én av grunnene til at vi har gått feil av veien er undervisningen om den såkalte ”bortrykkelse” av de ”hedninge-kristne”. Dette er etter hva vi forstår en ødeleggende villfarelse. Ifølge denne undervisning vil ”hedninge-menigheten” bli rykket bort til himmelen for å foreta seg noe der som vi ikke riktig vet hva er, mens de hellige som er jøder etter kjødet, vil arve jorden.
Så lenge denne tanke bibeholdes, vil kristenheten aldri forstå målet for deres forløsning. De vil forbli uvitende om det faktum at de hebraiske profeter taler om Guds rike, og ikke det å komme i himmelen når vi dør. Fortalerne for undervisningen om ”bortrykkelsen” bør undersøke nøye de virkninger som denne undervisning vil medføre.
Er det en forskjell mellom hellige jøder og hellige hedninger? Med én gang et menneske tar imot Jesus i deres liv forsvinner skillet mellom jøde og hedning. Det er bare én ny skapning, og den nye skapning er hverken jøde eller hedning.
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. (Gal.3:28)
Guds rike gjelder alltid Guds Israel, og Guds Israel består av alle som er i Jesus Kristus. Vi som er hedninger er blitt podet inn i det ene sanne Vintre, Kristus. Det finnes slett ingen ”hedensk menighet”. En slik tanke finnes ikke i Skriften. Det er bare én hjord og én Hyrde.
Gude rike begynte blant de fysiske jøder og vil slutte blant de fysiske jøder. Lammets apostler var alle jøder. Kristi legeme besto til å begynne med av fysiske jøder, og Gud vil igjen vende Seg til det fysiske Israel i de siste dager. De som Herren berører blir del av Kristus, Oljetreet, det ene sanne Vintre, hvori alle troende hedninger er en evig del.
Men om nå noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten,… (Rom.11:17)
Hvis vi ikke har del i Guds sanne Israel, har vi ingen del i Guds rike.
Det er ikke sant at den hedenske menighet vil være i himmelen, mens de jødiske hellige skal arve jorden. Dette er stikk i strid med det som apostelen Paulus underviser om når han sier at vi som er hedninger er del av den ene Guds familie (Ef.2:11-22).
Hvem talte så Israels profeter til? Hvem er Jesaias, Esekiels og Mikas tilhørere?
Hvem henvender Skriften seg egentlig til?
De hellige Skrifter er skrevet til én bestemt kategori mennesker—de utvalgte. De utvalgte er den ene sanne Abrahams ætt. Jesus Kristus og de som er en del av Ham, uaktet deres fysiske avstamning, er Guds utvalgte, Abrahams ene og sanne ætt.
Guds utvalgte var kjent før verden ble til. De er forutbestemt til å bli dannet i Jesu Kristi bilde. De er Hans brødre, fordi de er født av Gud.
Jorden, himmelen, tiden, materien, energien, historien og alt annet er med på å frembringe de utvalgte, som er Jesu Kristi søsken. Både GT og NT henvender seg til Guds utvalgte.
De hebraiske profeter henvendte seg ikke til deres egen rase, unntatt når det gjaldt spesielle begivenheter i deres egen historie. Profetenes visjoner angående Kristus og Guds rike ble skrevet for Jesus Kristus og for Guds utvalgte, hva enten disse er av jødisk eller hedensk avstamning.
Intet løfte angående riket gjaldt, eller gjelder, noensinne en jøde etter kjødet. Både jøden og hedningen må bli født på ny for å se eller å komme inn i Guds rike.
Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. (Gal.3:16)
Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld; inntil den ætten kom som løftet gjaldt—gitt ved engler, formidlet ved en Mellommann. (Gal.3:19)
Er det ikke tydelig at Abrahams ætt, Guds ene ætt, gjelder Kristus og de som tilhører Ham? Jøden etter kjødet er ikke Guds rikes arving. Det er Abrahams ætt som er Guds rikes arving.
De hebraiske profeter talte til oss som er kristne, og ikke til samtidens jøder:
Det ble åpenbart for dem (Israels profeter) at de ikke tjente seg selv (de gammel-testamentlige profeter), men dere (den jødiske Peter og de hedenske konvertitter som han skrev til), med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, Han som ble sendt fra himmelen—dette som englene trakter etter å skue inn i. (1. Pet.1:12)
Derfor står det fast at profetiene til Jesaia, Jeremia, Esekiel, Mika, Joel osv. gjelder de kristne, og ikke jødene etter kjødet. Hvis dette stemmer, kan vi lete etter vårt løfteland, vår hvile, vår ”himmel” i profetenes skrifter.
Jesajas bok f.eks. inneholder mange visjoner, mange uttalelser, som beskriver målet for den kristne frelse. Jesaja talte ikke til sine samtidige, men til vår tids utvalgte. Hans eget folk sto blinde overfor hans budskap (Jes.6:9,10).
Guds rikes komme til jorden er de hebraiske profeters emne. Det er det rike som vi som kristne, hva enten vi er jøder eller hedninger av fysisk avstamning, er blitt født inni.
Frelsens sluttresultat er ikke en formålsløs vandring i et åndelig paradis som ikke er beskrevet i Skriften-et paradis som vi bare får noen glimt av gjennom vitnesbyrdene til enkelte døende hellige. I stedet blir vår ”himmel”, vår hvile, målet for vår pilgrimsvandring, klart beskrevet av de hebraiske profeter.
Hvis du ønsker å vite hvor Helligånden leder deg, så les Jesaja, les Esekiel, les Sakarja.
Gud holder ikke vår skjebne skjult fra oss. Han har beskrevet vårt mål i Skriften. ”Himmelen”, som vi må kjempe for å komme inn i, står tydelig beskrevet i Jes. 60 og i Åpb. 21 og 22.
Det kristne ”løfteland” er Guds rike på jorden, på samme måte som det hebraiske løfteland var Israels rike i det område som kalles Midt-Østen.
Guds rike er Gud i Kristus i de hellige, der hvor disse befinner seg blant jordens nasjoner.
Vi tror at det finnes en herlig åndelig himmel hvor Gud, Kristus, de hellige engler og de rettferdige avdødes ånder oppholder seg.
Men himmelen er ikke fortløpende med jorden. Man kan ikke sette seg i et romskip og reise gjennom verdensrommet til man ankommer til den åndelige himmel. Noen undervisere hevder dette, men det er ikke en korrekt forståelse.
Uttrykket paradis brukes bare tre ganger i NT, og overhodet ikke i GT. Det synes ikke som om hverken profetene eller apostlene forkynte at det å komme til et sted som kalles paradis er målet for den kristne frelse.
Uttrykket himmel blir derimot til stadighet benyttet både i GT og NT. Problemet er at hverken GT eller NT skjelner mellom ”himmelen” som området over jorden, og ”himmelen” som det åndelige paradis hvor Kristus og Hans engler befinner seg. Det ene ord himmelen blir brukt like meget når det gjelder rommet over jordens overflate som det åndelige tilholdssted for hellige og rettferdige ånder.
Det er også sant at det finnes flere åndelige himler. Jesus ba: ”Fader vår, Du som er i himlene”. Paulus ble bortrykket til den tredje himmel. Det later til at Gud, de hellige og de hellige engler oppholder seg i den høyeste himmel.
Vi er derfor av den oppfattelse at himmelen hvor Gud og Jesus befinner Seg, ikke er i en dimensjon som inkluderer jorden. Jorden befinner seg i den fysiske dimensjon. Det åndelige paradis, eller himmelen, befinner seg i den åndelige dimensjon.
Lokaliseringen av den åndelige himmel er ikke så viktig, med mindre den åndelige himmel er i samme dimensjon som jorden. I virkeligheten er ”himmelen” omkring oss.
Men Skriften sier hele tiden at den åndelige himmel er over oss. Jesus ”løftet Sine øyne opp mot himmelen”. Disiplene så Jesus fare opp til himmelen-noe som tyder på luftlaget over jorden (Apg.1:11).
Vi er av den oppfattelse at hele det åndelige område, eller dimensjon, eksisterer side om side med jorden, den lavere atmosfære og det ytre rom.
De åndelige fengsler er inne i jorden.
For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte. (Matt.12:40)
… for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,… (Fil.2:10)
Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn, likesom et lam, men talte som en drage. (Åpb.13:11)
Tilholdsstedet for Satan og hans engler er i luften, i den nedre atmosfære.
I disse vandret dere før på denne verdens vis; etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. (Ef.2:2)
Guds bolig, det åndelige paradis, er i ”himmelen” over jordens atmosfære, og strekker seg kanskje utover i det ytre rom. Kanskje skylaget er det som atskiller de to områder.
I begynnelsen kan det godt hende at den åndelige himmel kan ha vært på jorden. Adam og Eva behøvde ikke be til Gud i himmelen. Gud hadde for vane å vandre i haven når det var svalt.
Så snart Adam og Eva var ulydige mot Gud, forsvant ”himmelen” fra jordens overflate. Gud vandret ikke lenger på en synlig måte hos mennesket.
Nå er himmelen i luften, for å si det slik, og venter på dagen hvor den igjen kan bli synlig for menneskene.
Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen. Og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. (Åpb.6:14)
Åpenbaringsboken taler om en ny himmel og en ny jord. Det later til at uttrykket ”himmel”, slik det brukes i Åpenbaringsboken 21:1, henviser til himmelhvelvingen, dvs. til den fysiske himmel, luftlaget. De to siste kapitler i Åpenbaringsboken beskriver nedstigningen av den fullkommengjorte åndelige himmel fra den nye fysiske himmel (luftlaget) til den nye fysiske jord (Hebr.12:23).
Guds rike skal komme. Hans vilje skal skje på jorden slik den skjer i himmelen. Dette er helt i overensstemmelse med hva de hebraiske profeter har bebudet vil komme til å skje på jorden. Når Guds vilje skjer på jorden slik den nå skjer i himmelen, vil jordens frelste nasjoner se fylden av Guds herlighet i menigheten komme ned fra den nye himmel.
Himmelen er i all evighet Guds trone.
Så sier Herren: Himmelen er Min trone, og jorden er en skammel for Mine føtter. Hva slags hus kunne dere bygge Meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for Meg? (Jes.66:1)
Men i Åpenbaringsbokens kapitler 21 og 22 finner vi at det nye Jerusalem stiger ned til den nye jords overflate, og at ”Guds og Lammets trone skal være i staden” (Åpb.22:3).
Når Guds vilje skjer på jorden, og når Guds trone er tilstede på jorden, da er jorden blitt himmelen. Ikke den fysiske himmel, der hvor himmelhvelvingen (luftlaget) er, men stedet hvor Gud oppholder Seg og regjerer.
På det nåværende tidspunkt synes den åndelige himmel å være i den fysiske himmel (luftlaget), dog i en annen dimensjon. Men i fremtiden, når Guds rike er fullkommengjort, vil den åndelige himmel ikke lenger være i den fysiske himmel. Den åndelige himmel vil være på den fysiske jord—kanskje i den samme dimensjon, selv om vi ikke kan være sikre på dette.
På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Og alle folkene skal samle seg der, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke mer følge sitt onde, hårde hjerte. (Jer.3:17)
Jerusalem vil bli kalt Herrens trone, dvs. ”himmelen”.
Vil den nye himmel og den nye jord være fysisk? Ja, det vil de.
Da Gud skapte den materielle dimensjon skapte Han denne form med henblikk på evigheten. Dette kan illustreres med det faktum at Jesu kropp (kjøtt og ben) ble oppreist fra Josef av Arimateas grav. Jesus har fremdeles et kjøtt og ben kropp, skjønt i en herliggjort tilstand.
Hvis den materielle skapelse ikke var evig, ville det ikke være noen hensikt med oppstandelsen fra de døde. Hvis våre kropper ikke er en evig skapelse, hva ville så hensikten være med oppstandelsen fra de døde?
Hvorfor skulle Gud oppreise våre kropper fra de døde, hvis de ikke skulle forløses? Da vil vi, som noen underviser, bare ha våre himmelske kropper. Derfor vil det ikke finne sted en oppstandelse fra de døde av våre dødelige kropper. Det sies—i motsetning til hva Skriften sier—at vår fysiske kropp aldri noensinne vil bli gjenoppvekket, aldri forløst.
Hvis det imidlertid er så at Skriften underviser (og det gjør den) at våre dødelige kropper vil bli forløst, da er vår dødelige kropp bestemt til å eksistere evig. Etter å være oppreist fra de døde, kan det ikke lenger dø. Når vi har spist av livets tre i midten av Guds paradis, kan vår kropp aldri igjen dø.
Er det ikke så at kjøtt og blod ikke kan komme inn i Guds rike? Jo, det er et faktum. Men kjøtt og ben, som er fylt med evig og uforgjengelig oppstandelsesliv, kan og vil komme inn i Guds rike. Det nye Jerusalem er kjøtt og ben i forherliget tilstand, slik Jesus i dag bor i et tempel av forherliget kjøtt og ben. Naglemerkene er fremdeles i Hans hender, skjønt de nå funkler som kostbare rubiner.
Er det ikke slik at vi nå sår til den kropp som vi skal få? Jo, det er det! Den kropp som vi nå har vil bli oppreist fra de døde når Herren kommer tilbake, og vil da bli overkledt med vår nye himmelske kropp, en kropp som er dannet av evig, uforgjengelig oppstandelsesliv—Guds liv.
Vil vi få en ny kropp? Ja, det vil vi! Eksisterer vår tidligere kropp? Ja, det gjør den! Vil Gud oppreise vår dødelige kropp fra de døde og deretter tilintetgjøre den? Nei, det vil Han ikke! Gud har lovet å forløse vår dødelige kropp (Rom.8:11).
Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,… (Job 19:26)
Paktens ark var bygget av akasietre dekket på inn-og utsiden med gull. Dette er et bilde på Guds herlighet som dekker den materielle fysiske kropp.
Apostelen Paulus sukket etter ”barnekår—vårt legemes forløsning” (Rom.8:23).
Vi skulle også sukke, ikke for å avkles, dvs. for å miste vår fysiske kropp, men for at den skal bli overkledd med evig liv.
Åndens byrde er ikke at vi skal forflyttes til himmelen, til det åndelige paradis, men at det åndelige paradis blir gjenopprettet på jorden. Vår bønn er ikke at Faderen skal bringe oss til Sitt evige hjem i himlene, men at Hans rike, det at Hans vilje skjer, skal komme til jorden.
De hellige, som skal åpenbares som Guds sønner og døtre ved at de oppreises fra de døde, skal frigjøre den materielle skapelse fra forgjengelighet og tomhet, og forløse den til Guds barns frihet i herligheten. Dette er den apostoliske oppfattelse når det gjelder Guds evige hensikt (Rom.8:18-23).
Guds rikes komme er Jesu tilsynekomst fra himmelen og foreningen av den åndelige himmel og den fysiske jord. Når dette skjer, vil jorden ikke lenger bare være fysisk. Jorden selv vil være en sammenblanding av det fysiske og åndelige, dvs. Guds rike.
Riket kommer ovenfra, fra himmelen. Riket er av himmelen, dvs. av Guds nærvær og herlighet. Når Guds rike kommer til jorden, vil jorden bli fylt med Guds herlighet. Alt som vi assosierer med himmelen vil da være på jorden og ikke i luften over oss.
Guds rike er ikledelsen av guddommelig herlighet med kjøtt og ben, og ikledelsen av kjøtt og ben med guddommelig herlighet, med evig liv.
Når Herren viser mennesker visjoner av himmelen åpenbarer Han for dem det som er virkelig i det hellige åndelige område. Dette skal forenes for evig med kjøtt og ben, med hele den frelste, materielle skapelse. Dette er Guds rikes komme til jorden.
Jesus Kristus er den førstefødte i Guds rike. Jesus Kristus er fylt med guddommelig herlighet og ikledt denne herlighet, med uforgjengelig oppstandelsesliv. Jesus Kristus inneslutter i Seg Selv alt som er å ønske i det åndelige område, alt som er av Guds ”himmel”. Jesus Kristus er livets tre i midten av Guds paradis.
Den evige guddommelige herlighet ble født i en krybbe. Denne herlighet ble kjøtt og bodde iblant oss. Denne samme herlighet åpenbarte på jorden den kommende verdens krefter. Livet fra himmelen ble korsfestet. Ordet fra himmelen steg ned i helvete og ble deretter oppreist til jordens overflate i en skikkelse av kjøtt og ben—og ikke lenger bare som en Ånd. Evig guddommelig liv steg opp fra jordens overflate og ”en sky tok Ham bort fra deres øyne”.
Når vi mottar Jesus Kristus blir evig guddommelig herlighet født i oss. Når vi dør, mister vi vår kjøtt og ben kropp, fordi Kristus ennå ikke har berørt den. Men vår frelste ånd og sjel fortsetter i Kristi og Guds nærvær ved Helligånden.
Om ikke lenge vil den fysiske himmel over oss bli rullet sammen som en bokrull. Gud vil tre fram ikke bare med velsignelse, men også med ild og dom. Guds nærvær i Kristus vil tilintetgjøre demonene fra jordens overflate, og Satan vil bli bundet i 1000 år.
Nå vil himmelen begynne å bli gjenopprettet på jorden. Jordens frelste nasjoner vil bli tvunget med jernstav til å holde Guds rikes lover slik de ble gitt i bergprekenen. I denne tusenårs-periode vil det være fred og herlighet på jorden, men Guds trone vil være ”i himmelen”, dvs. over skyene. Tronen vil allerede ha begynt å overføres til hjertene hos de seirende hellige, antakelig ved begynnelsen av Anti-Krists regjering.
Ved avslutningen av denne tusenårs-periode vil de utvalgte som nå er fullkommengjort, stige ned fra den nye himmel til den nye jord som Lammets hustru, det nye Jerusalem.
Den fullkommengjorte menighet, det nye Jerusalem, er ikke synlig ved begynnelsen av tusenårs-perioden, men vil åpenbares ved slutten av denne periode. Det er derfor mulig at det åndelige Jerusalem vil bli fullkommengjort i løpet av tusenårs-perioden.
Ved avslutningen av denne periode vil Guds evige hensikter oppfylles når det gjelder de hundre-, seksti-og tredvefolds troende, og de onde som skal kastes i det værste av alle fengsler, ildsjøen. Da vil den nåværende fysiske himmel og jord ”forgå”. Peter sier at ”himlene skal oppløses i ild og himmel-legemene smelte i brann” (2. Pet.3:12).
Hvorledes Gud vil beskytte menneskenes kropper mens dette pågår, vet vi ikke.
Nå vil det fremstå en ny himmel og en ny jord. Ikke bare en ny himmel, men en ny himmel og en ny jord.
Gud vil ikke gjøre alt nytt. Han vil gjøre alle ting nye. Programmet består i gjenopprettelse, i forløsning av det som Gud skapte i begynnelsen.
Den nye jord vil bli fylt med himmelen, med Guds herlighet, hvor de frelste nasjoner vil bo.
Den herliggjorte menighet, som er blitt ”gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom”, vil så stige ned fra den nye himmel, fra den nyskapte himmelhvelving. Dette markerer den fulle og evige gjenopprettelse av Guds nærvær på jorden. Gud vil igjen kunne vandre i haven når dagen er blitt sval, men denne gang i Sitt folk i stedet for bare å være sammen med dem.
Forløsningens endemål er derfor ikke å ”skulle” noe sted. Det er å ta imot i oss selv det himmelske liv. Hvis vi bare bekjenner vår tro på Jesus Kristus, og deretter venter på å dø for å komme i himmelen, vil vi ha forfeilet målet. Hvis vi ikke beslutter oss for å tjene Jesus Kristus med hele vårt hjerte, vil vi måtte forvente slag (eller værre), og ikke herlighetskronen ved Jesu komme fra himmelen.
De kloke derimot utvikler Guds rike i seg hver eneste dag av deres jordiske pilgrimsvandring. De holder Jesu bud. De gjør det Han sier. De tjener Herren med gode gjerninger hvor Helligånden istandsetter dem både med kraft og visdom. Når Jesus kommer ned fra himmelen med Sine hellige engler, vil de skinne som stjernene på himmelhvelvingen.
Skriften understreker ikke at vi skal til himmelen, men at Guds rike i stedet skal komme til jorden. Guds hensikt er å gjenopprette ved Jesus Kristus alt det som gikk tapt for menneskeheten ved Adams ulydighet, og å tilføre uendelig meget mer av Sitt nærvær og Sin herlighet.
De hebraiske profeter taler aldri om at de rettferdige skal til himmelen, men taler ofte om gjenopprettelsen av Guds herlighet til jorden. Det er profetene som gjør vis til frelse.
… og helt fra barndommen av kjenner du de hellige Skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. (2. Tim.3:15)
Profetene taler om gjenopprettelsen av Guds nærvær til jorden:
Begjær av Meg, så vil Jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. (Salme 2:8)
All jorden skal tilbe Deg og lovsynge Deg. De skal lovsynge Ditt navn. Sela. (Salme 66:4)
Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss Sine veier, og vi vandre på Hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens Ord fra Jerusalem. (Jes.2:3)
Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele Mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn. (Jes.11:9)
Han skal ikke bli utmattet, og Hans kraft skal ikke bli knekket før Han får grunnlagt retten på jorden. Og på Hans lov venter fjerne kyster. (Jes.42:4)
Se, dager kommer, sier Herren, da Jeg vil la det stå fram for David en rettferdig Spire. Han skal regjere som Konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. (Jer.23:5)
De skal bo i det landet Jeg ga Min tjener, Jakob, det som deres fedre bodde i. De skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid. Og David, Min tjener, skal være deres fyrste for evig. (Esek.37:25)
Da skal Herren bli Konge over hele jorden. På den dag skal Herren være Én, og Hans navn Ett. (Sak.14:9)
Profetene taler om vekst i rikets tidsalder:
Som en Hyrde skal Han vokte Sin hjord. I Sin arm skal Han samle lammene, og ved Sin barm skal Han bære dem. De får som har lam, skal Han lede. (Jes.40:11)
Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk. Jeg, Herren, Jeg vil la det skje hastig i sin tid. (Jes.60:22)
Men for dere som frykter Mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset. (Mal.4:2)
Profetene taler om at vi vil bli grunnfestet i rettferdighet i rikets tidsalder:
Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet. Vær langt fra angst, for du skal ikke ha noe å frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme nær til deg! (Jes.54:14)
Profetene taler om at vi skal herliggjøres på en vidunderlig måte.
Du arming, du som er bortrevet av storm, du som ingen trøst har funnet! Se, Jeg legger dine byggesteiner i spydglans, og bygger din grunnmur med safirer. (Jes.54:11)
Jesus advarte oss om at noen av Hans tjenere vil bli straffet:
Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. (Luk.12:47)
Og Paulus sier:
For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. (2. Kor.5:10)
”Vi” inkluderer de kristne. Noen kristne vil motta en hård straff når Herren kommer. Paulus kjente til Herrens ”redsel”.
Det vil være dem som ikke kan frelses. De vil bli kastet i ildsjøen sammen med den falske profet, Anti-Krist, Satan, Satans engler og mennesker med tilsvarende grad av ondskap. De vil aldri bli sluppet løs for å ødelegge Guds henders verk. De mennesker hvis evighet blir ildsjøen, har selv skyld i en skjebne som er værre enn vi har mulighet for å kunne forestille oss.
Profetene talte aldri om at de rettferdige skal leve i himmelen som er over oss. I stedet understreker de den herlighet de vil få når de er blitt fullkommengjort i rettferdighet, hellighet og lydighet mot Faderen, og på den måten er blitt Guds rike: dvs. byen som regjerer over jordens frelste nasjoner.
Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for deg. Men Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet. Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke miste sitt skinn. For Herren skal være et evig lys for deg, og dine sørgedager skal være til ende. Og hele ditt folk skal være rettferdig. Til evig tid skal de eie landet. De er jo en kvist som Jeg har plantet, et verk av Mine hender til Min ære. Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk. Jeg, Herren, Jeg vil la det skje hastig i sin tid. (Jes.60:19-22)
Sammenlign dette skriftsted med den visjonen som apostelen Johannes hadde:
Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i staden, og Hans tjenere skal tjene Ham. De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal være på deres panner. Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal være konger i all evighet. (Åpb.22:3-5)
De sanne hellige går for å være hos Herren når de dør. Dette er herligere enn ord kan beskrive.
Det er også sant at Guds trone én dag vil komme ned fra himmelen som er over oss og bli etablert på jorden. Da vil de frelste nasjoner kunne nyte Guds nærvær og velsignelse i Kristus i de hellige for all tid—i evighetenes evighet. Den herlighet som da vil være er det umulig å beskrive med ord.
(“Himmelen – Vårt Evige Hjem?”, 4187-1)