OM Å NÅ FREM TIL FØRSTE OPPSTANDELSE FRA DE DØDE
Den første oppstandelse fra de døde er Kristus. Han blir formet i oss nå. Hvis ikke, når vi ikke frem til den første oppstandelse. Enten vinner vi den første oppstandelse i dag, eller taper den første oppstandelse i dag. Herrens dag vil ikke frembringe noen forvandling i vår personlighet. I stedet vil den avsløre det som møysommelig er virket under vår jordiske pilgrimsvandring.
Hvis vi søker det som er der oppe. Hvis vår oppmerksomhet, vår kjærlighet, vår interesse og vårt håp uavbrutt er fokusert på Guds trone, på Kristus, som sitter ved Guds høyre hånd, da vil vi nå frem til den første oppstandelse fra de døde.
Innholdsfortegnelse
Om å lære å vandre i det himmelske i Kristus nå
Annet trinn
Tredje trinn
Fjerde trinn
Femte trinn
Sjette trinn
OM Å NÅ FREM TIL DEN FØRSTE OPPSTANDELSE FRA DE DØDE
… så jeg kan få kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med Ham i Hans død—om jeg bare kunne nå frem til oppstandelsen (gresk: ut-oppstandelsen) fra de døde! (Fil.3:10,11)
Jesu Kristi forsoningsdød og triumferende oppstandelse, samt de helliges oppstandelse fra de døde, er grunnpillaren i det kristne evangelium. De representerer det store håp om at ”hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv” (Joh.3:16).
Oppstandelsen av vår fysiske kropp og belønningen med kraft og herlighet, representerer ”livet” som er lovet i evangeliet om Guds rike-meget mer enn det vanligvis forkynnes.
Når vi bekjenner tro på Kristus, når vi for første gang kommer til Ham med angers ord, betyr dette vår inngang til løftet om å få evig liv. Vår aller første opplevelse av frelse representerer på ingen måte fylden av evig liv—det er bare begynnelsen—en førstegrøde.
Det er sant at vi går over fra død til liv det øyeblikk vi i oppriktighet mottar Kristus. Men det er også sant og skriftmessig, at vi presser på for å nå frem til evig liv—særlig når det gjelder evig liv i våre kropper (se Fil.3:10,11 ovenfor).
Første korinterbrev, det femtende kapitel, er den viktigste tekst i Skriften vedrørende den første oppstandelse fra de døde (de seirende helliges oppstandelse). Dette kapitel sier at Kristi liv først berører vår indre natur. Dernest har det også meget å gjøre med livet som vil komme inn i våre døde kropper ved Kristi tilbakekomst til jorden.
I vår tid blir frelsen av vår ånd og sjel understreket i en slik grad at det nesten ignorerer hva Skriften sier angående kroppens oppstandelse.
Legg merke til følgende skriftsted:
For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved Hans komme. (1. Kor.15:22,23)
”… de som hører Kristus til, bli gjort levende ved Hans komme.”
Tenk over dette. Den fysiske død, vår kropps, såvel som vår ånds og sjels død, inntrådte ved Adams og Evas ulydighet.
Men Kristi lydighet vendte om på denne katastrofen. Evig liv vil bli gitt til dem som tror på Ham. Det guddommelige liv vil først komme inn i deres ånd og sjel. Deretter, ved Herrens komme, vil kroppen bli forløst med evig liv.
Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. (Rom.8:23)
”… vårt legemes forløsning.”
1. Kor.15:23 sier at det evige livs komme har med fremtiden å gjøre, når Jesus Kristus kommer i herlighet i skyene.
”Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved Hans komme.” Det er ved Hans komme at vi vil bli ”gjort levende”.
Hva slags evig liv vil Kristus gi de hellige ved Sitt komme? Det er fylde av evig liv i våre kropper. Dette forstår vi når vi leser første korinterbrev, det femtende kapitel.
Det finnes mange tilsvarende skriftsteder i Det Nye Testamente som forklarer at hvis vi vil nå frem til liv, dvs. hvis vi vil nå frem til oppstandelsen fra de døde, må vi vandre kontinuerlig i Guds Ånd, og ikke i kjødets lyster. Oppstandelseslivet, som vil kunne bli iakttatt verden over ved Jesu Kristi komme fra himmelen, er en tilstand som vi må nå frem til nå (Fil.3:11).
Dette betyr ikke at vi oppstår stykke for stykke i våre kropper. Dette er ikke skriftmessig (1. Kor.15:52). Men det betyr at vi må nå frem til det åndelige aspekt av oppstandelsen som vår fysiske oppstandelse er basert på. Hvis vi ikke forbereder oss nå, er det ingen mulighet for å kunne delta i den første oppstandelse.
Det er ikke slik at Gud vil vise Sitt mishag ved ikke å la oss reises opp for å møte Herren i luften. Det dreier seg om at uten de forberedende prosesser, vil vi ikke være i stand til å kunne oppleve forvandlingen fra dødelighet til udødelighet. Slik fysisk forvandling er umulig før den nødvendige åndelige forvandling har funnet sted i oss.
Ett meget viktig forberedende trinn er å lære å vandre i det himmelske i Kristus nå.
Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. (Kol.3:1,2)
Hvordan lever vi nå? Søker vi etter det som er der oppe? Hvis vår oppmerksomhet, vår kjærlighet, vår interesse og vårt håp uavbrutt er fokusert på Guds trone, på Kristus som sitter ved Guds høyre hånd, da når vi frem til den åndelige dimensjon av den første oppstandelse fra de døde.
Men hvis vår oppmerksomhet, vår kjærlighet, vår interesse og vårt håp hele tiden er fokusert på mat, arbeide, forlystelser, forplantning, kjøp, salg og rikdom, når vi ikke frem til den første oppstandelse fra de døde.
Vi kan fortsette med å nevne Kristi navn helt til Han kommer. Men hvis vi ikke gjør hva Han har sagt, vil den første oppstandelse, oppstandelsen til liv og herlighet, ikke bli del av vår fremtid. All verdens teologiske diskusjoner kan ikke forandre det aller minste når det gjelder Guds rikes åndelige realiteter.
Det andre trinn for å nå frem til denne første oppstandelse fra de døde har å gjøre med lidelse, og vår villighet til å utholde med tålmodighet den hvile og glede som vi vil få del i ved Kristi tilsynekomst i kraft.
Vi må gjøres verdige til den første oppstandelse og Guds rike. Lidelse, forfølgelse og trengsler er en nødvendig del av programmet.
Dette er (forfølgelsene og trengslene som de hellige i Tessalonika utholdt i tålmodighet) et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå også lider for. (2. Tess.1:5)
Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. (Åpb.3:4)
Den troende som er uvillig til å akseptere de trengsler som kommer i deres vei, som hele tiden prøver å unnslippe fra det ubehagelige, som nekter å bære sitt kors tålmodig, som har ett ben i verden og ett ben i Guds rike, kan ikke gjøre seg noe håp om å nå frem til den første oppstandelse fra de døde-den oppstandelse som vil finne sted når Herren vender tilbake.
Det sanne kristne liv er et liv som tålmodig tåler alle de prøvelser og trengsler som møter oss på vår vei inn i Guds rike. Den rettferdiges trengsler er mange. Det er de langvarige prøvelser og den lutrende ild som bereder oss til å bli medarvinger med Kristus. Det er nettopp disse som gjør oss beredt for autoritet og myndighet over jordens nasjoner når Kristus kommer tilbake.
Hvis vi lider, vil vi regjere. Korset og kronen går sammen.
Den troende kristne er en fremmed og en pilgrim i verden. Han søker en by med grunnvoll. Han er ikke av denne verden og anvender ikke denne verdens metoder utenom Guds visdom. Han deler ikke verdens brennende ønske om å oppnå rikdom for å kunne være uavhengig av Herrens hjelp.
Den sanne kristne vil bli forfulgt, og vil lide i verden. Men hans håp ligger i dette at Kristus vender tilbake for å straffe alle dem som har skadet Herrens vitner. Dette er det sanne kristne håp, den rette innstilling, hvis man ønsker å nå frem til den første oppstandelse fra de døde.
… men dere som lider trengsel, skal Han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer Seg fra himmelen med Sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. (2. Tess.1:7, 8)
Det tredje trinn for å nå frem til den første oppstandelse fra de døde er at Kristus formes i oss.
Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere! (Gal.4:19)
Formingen av Kristus i den hellige er den viktigste side i den nye pakt. Det er den nye pakt.
Alt annet i kristendommen er sekundært sammenlignet med det at Kristus formes i den troende. Alt annet er som et stillas, som et hjelpemiddel til at Kristus formes i oss.
Når Kristus er blitt formet i oss, da er den nye pakt blitt etablert i vår personlighet.
Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Bare Kristus, og det som er virket i Kristus, og som er en uatskillelig del av Kristus, arver Guds rike.
Kristus er oppstandelsen. Kristus er livet. Kristus er Guds rike. Når Kristus formes i oss, formes oppstandelsen i oss. Når Kristus formes i oss, formes Guds liv i oss. Når Kristus formes i oss, formes Guds rike i oss.
Kristne som er så opptatt med andre ting at de ikke arbeider på at Kristi liv utvikles i dem, er døende. Han eller hun når ikke frem til den første oppstandelse. De ignorerer den oppstandelse som de håper å få oppleve ved den siste basun.
Den første oppstandelse fra de døde er Kristus. Han formes i oss nå. Hvis ikke, når vi ikke frem til den første oppstandelse.
Enten vinner vi oppstandelsen i dag, eller mister vi oppstandelsen i dag. Herrens dag vil ikke forvandle vår personlighet. I stedet vil den åpenbare vår personlighet slik den er blitt formet gjennom vår pilgrimsvandring på jorden.
Kristus formes i oss ved at Hans legeme og blod blir vårt åndelige liv. Det er det legeme og blod, det evige liv, som vil reise oss opp for å møte Ham i skyene.
Den som eter Mitt kjød og drikker Mitt blod, har evig liv. Og Jeg skal oppreise ham på den siste dag. (Joh.6:54)
Er du i ferd med å nå frem til den første oppstandelse? Eller er du i ferd med å dø fordi du lever i ditt kjøds lyster?
Det fjerde trinn for å nå frem til den første oppstandelse involverer å komme ut fra mengden av halvhjertede troende, og la seg forene fullstendig med Guds Lam.
Husk på at mange er kalt inn i Guds rike, men få er utvalgt for den første oppstandelse, utvalgt til å regjere med Kristus som en evig, uatskillelig, integrert del av Hans Person.
Og Jeg så, og se: Lammet sto på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. (Åpb.14:1)
Hver og én av oss er blitt kalt til å komme opp på Sions berg, til åndene av rettferdige mennesker som er fullkommengjort i Kristus. Hvor mange av oss adlyder dette himmelske kall og går over i de utvalgtes rekker?
Hver og én som velger dette, kan bli én av Guds stjerner, sønner som er kilder med levende vann. Hver og én av dem vandrer hver dag i gledesfyllte prosesjoner til Sion. De bringer med seg forfriskning og velsignelse hvor de enn går.
Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. (Åpb.14:3)
Den sang er en kjærlighetssang, som lyder evig, og som bare kan synges av Kristus og Hans førstegrøde, Hans brud. Hun er den fullkomne, ”sin mors eneste” (Høys.6:8-10).
Det som preger Kristi førstegrøde fra jorden, de som når frem til den første oppstandelse fra de døde, er i sær renheten som stråler ut fra deres personlighet. De er ikke tilsmussete med det religiøse, det som ikke er av Kristus. Det er ingenting i deres ånd—hverken personer, ærgjærrighet eller ting-som har førsteplassen fremfor Kristus i deres liv.
De er gift med Kristus. Intet annet, ingen person, har fotfeste i deres ånd. De tilhører Kristus, og Ham alene. De tilhører ikke menighetene, men Kristus. Kristus bestemmer over deres forhold til andre personer, ting, karrière og alle omstendigheter.
Denne gruppe kom opprinnelig ut fra menneskeheten. Men fordi de har nådd frem til den første oppstandelse fra de døde, vil de være en uatskillelig del av Kristus i all evighet.
Det femte trinn for å nå frem til den første oppstandelse fra de døde har å gjøre med den guddommelige innhøstning, med atskillelsen av hveten fra ugresset.
Det er en feiloppfattelse å tro at Herren vil samle inn i Sin lade både hveten og ugresset i den første oppstandelse fra de døde. Han vil først fjerne ugresset fra hveten og brenne det opp. Deretter vil han lagre hveten i Sin lade.
Menighetene i dag er fyllt med ugress så vel som med hvete. De individuelle hellige har både Kristi hvete og Satans ugress i deres liv. Gud vil ikke samle den troende inn i Sin lade der det er hor, løgn, hat, stridigheter, misunnelse, stolthet, grådighet, egenvilje og alt annet uhumsk i deres personligheter.
Den som vil søke å nå frem til den første oppstandelse fra de døde må rense seg selv fra all urettferdighet. (1. Joh.3:3).
Ugresset må sankes ut av Guds rike. Deretter vil de rettferdige skinne i deres Fars rike, i den første oppstandelses kraft og herlighet.
La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøstning, vil Jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven Min. (Matt.13:30)
Himlenes rike, slik tilstanden er i dag, kan ikke løftes opp fra jorden i den første oppstandelse fra de døde. Forkynnelsen om Guds rike har samlet inn ”alle slags”. Noe av det som er blitt samlet inn vil passe i Guds rike, annet ikke.
Før Herren vender tilbake og de hellige samles til Ham, må det finne sted en atskillelse mellom det onde og det gode, det urene og det rene. Deretter vil det evige liv som vi har håpet på, bli gitt til oss.
Slik skal det skje ved verdens ende. Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige,…. (Matt.13:49)
Dette vers sier oss at de onde og de rettferdige vil være blandet sammen helt til slutten av den nærværende tidsalder. Uttrykket rettferdig kjennetegner de personer, som etter å ha mottatt Kristus som Herre og Frelser, praktiserer Herrens rettferdige gjerninger. De lever ikke i synd. De blir forvandlet til rettferdige, hellige og lydige mennesker ved at Helligånden bor i dem, og fordi Kristus blir formet i dem.
Det sjette trinn for å nå frem til den første oppstandelse fra de døde har med troner og dom å gjøre. Dette trinn er det viktigste av alle når det gjelder hvem som vil kunne delta i den første oppstandelse.
Spørsmålet er: Hvem kontrollerer vår personlighet? Av to konger sitter én på vår personlighets trone. Enten sitter kong Selv på vår personlighets trone, eller så gjør kong Jesus det. Dette er en avgjørende faktor for å nå frem til den første oppstandelse. Dette er også grunnen til at lidelse er nødvendig hvis vi ser frem til å regjere som medarving med Kristus.
Det er umulig for en person som styres av sin egenvilje å kunne delta i den første oppstandelse. En egenkjærlig person, hva enten han eller hun bekjenner Kristus, er en trussel for Kristi og Guds rike, og vil ikke på noen måte kunne tildeles den første oppstandelses makt og autoritet.
Hvordan gå fra kong Selv på tronen til kong Kristus på tronen?
Gud har en meget effektiv løsning på problemet når det gjelder kong Selv. Det er korset.
”Jeg’et” må korsfestes. Fengslene, fornedrelsene, lidelsene, forvirringen, bønnesvar som lar vente på seg, frustrerende omstendigheter som plager oss hele tiden, er Guds metode for å få Selvet ned fra tronen og Kristus løftet opp på tronen.
Den kristne som vil unngå lidelse, som ”flykter” hver gang Herren setter han eller henne i ”fengsel”, forhindrer deres egen oppstandelse. Det finnes ingen annen vei. Enten tar vi opp vårt kors og følger vår Herre og Mester, ellers når vi ikke frem til den første oppstandelse fra de døde.
Det er ingen unntakelser. Vi må ”miste” vårt liv, slik at Kristus kan leve i oss. Det er Kristus, og bare Kristus, som arver Guds rike. Når vi insisterer på å ”tjene” Gud etter våre egne ønsker, forblir kong Selv på vår personlighets trone.
Når vi tillater kong Selv å regjere, utelukker dette enhver mulighet for å nå frem til den første oppstandelse fra de døde.
Mange er kalt, men få er utvalgt. Du er kalt til Guds rike. Det avhenger av deg om du når frem til de utvalgtes rekker. Hvis du tjener Kristus når alt går glatt, så lenge ditt disippelskap ikke koster noe, vil du ikke bli utvalgt. Med mindre det å søke Kristus blir fokus i ditt liv, med mindre du legger alt til siden for å behage Ham i alle ting, vil du ikke bli del av den første oppstandelse.
Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse. (Åpb.20:4,5)
Hva slags person vil delta i den første oppstandelse?
Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med Ham i tusen år. (Åpb.20:6)
Legger du alt til side for å nå frem til den første oppstandelse?
… om jeg bare kunne nå frem til oppstandelsen (gresk: ut-oppstandelsen) fra de døde! (Fil.3:11)
(“Om Å Nå Frem Til Den Første Oppstandelse Fra de Døde”, 4211-1)