TRO ER IKKE FRELSE
Det finnes mange kunnskapsområder som har å gjøre med Gud, Hans frelse og Hans rike. Gjennom hele den kristne menighets historie har det vært lagt stor vekt på individets aksept og bekjennelse av det som har vært oppfattet som korrekt kunnskap på disse områder. Imidlertid er korrekt tro og bekjennelse ikke frelse.
Innholdsfortegnelse
Fakta vedrørende Guds rike
Tro på fakta vedrørende Guds rike motsatt frelse
To problemer grunnet feilaktig tro
Moral påtvunget den sekulære verden
Definisjon på frelse
Guddommelig nåde
Konklusjon
TRO ER IKKE FRELSE
Du tror at Gud er Én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det—og skjelver. Men vil du vite det, du uforstandige menneske. Troen uten gjerninger er unyttig. Jak.2:19,20
Fakta vedrørende Guds rike
Kunnskap spiller en viktig rolle når det gjelder guddommelig frelse.
Kunnskapsområdene som har å gjøre med Guds rike er som følger:
Kunnskapen om Guds eksistens—Faderen, Sønnen og Helligånden—og Guds rettferdige og hellige natur.
Kunnskap om englenes opprør og syndens inntreden i verden. Dette får oss til bedre å forstå tilstedeværelsen og resultatet av synd i den menneskelige personlighet, og behovet for tilgivelse og befrielse.
Kunnskap om Guds holdning når det gjelder synd, og Guds pakter med mennesker på grunn av deres synd.
Kunnskap om Guds vilje for individet slik det er åpenbart i Skriften, og også i personlig åpenbaring.
Kunnskap om at mennesker må forvandles til Jesu Kristi moralske bilde og likhet, deres forening med Gud gjennom Kristus, deres villighet til å oppbygge lemmene på Kristi legeme og deres villighet til å tjene som verdens lys. Dette siste begynner i deres egne omgivelser. Dessuten blir de hellige, dvs.lemmene på Kristi legeme, opptrent i åndelig krigføring.
Det er ekstremt viktig at mennesker blir klar over menneskehetens fremtid når det gjelder Gud; dvs. de dødes oppstandelse, hvor hver person vil høste konsekvensene av hans eller hennes livsførsel, og Guds rikes innsettelse med makt på jorden.
Dette rike vil bli etablert på jorden når Kristus og Hans hellige stiger ned fra himmelen og driver bort alle syndere, åndelig som fysisk, fra jorden. Til sist vil rettferdighet komme til jordens ydmyke.
For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. Mal.4:1
Gjennom hele den kristne menighets historie har stor vekt vært lagt på en korrekt forståelse av fakta vedrørende de ovennevnte kunnskapsområder. Teologer har argumentert. Kriger har vært ført. Avvikere har blitt torturert, ofte til døde. De kristne lederes og organisasjoners holdning har vært at folk må samtykke i disse lederes og organisasjoners læresetninger. Det individ som ikke har samtykket i disse blir utstøtt av gruppen, organisasjonen, bevegelsen, og straffet på én eller annen måte, ja, enda noen ganger torturert og myrdet.
Alle de forskjellige kristne forsamlinger eksisterer på grunn av forskjellige oppfattelser vedrørende de ovenfor nevnte kunnskapsområder når det gjelder Guds rike.
Når vi nå nærmer oss Herrens komme og Guds rikes innsettelse på jorden, begynner vi å bli klar over at tro på hva som er sant i Guds rike ikke i seg selv er frelse.
Kunnskap om fakta når det gjelder Guds rike tjener som grunnlag og guide for den guddommelige frelse. Derfor er det også viktig at grunnlaget og guiden må være korrekt. Men korrekt kunnskap, og en trosbekjennelse basert på korrekt kunnskap, er ikke frelse. Frelse består ikke i hva vi vet eller tror.
Feilen i nåtidig kristen tenkemåte er at hvis man bekjenner tro på korrekt lære, er vedkommende frelst. Dessuten, og stikk imot hva Bibelen sier, betyr det å bli frelst, at han eller hun vil få en permanent residens i himmelen når vedkommende dør.
Formålet med Guds pakter er at mennesker praktiserer rettferdighet, elsker barmhjertighet og vandrer ydmykt med Gud. Ved å anse frelse som en trosbekjennelse basert på korrekt kunnskap om hva frelse innebærer, for derigjennom å kunne tilbringe evigheten i det åndelige område, har vi på en effektiv måte underminert Guds ønske om rettferdige mennesker som gjør Hans vilje på jorden, og som er i stand til å bringe befrielse og evig liv til andre.
Tro på fakta vedrørende Guds rike motsatt frelse
Følgende skriftsted blir ofte brukt for å understreke at frelse er kunnskap og tro, og at når man bekjenner denne tro, sikres man adgang til himmelen. Det er viktig å forstå at forestillingen om residens i himmelen som formålet med frelsen, ikke er nevnt i Romerbrevets tiende kapitel, som er sammenhengen for dette skriftsted. Adgang til himmelen er heller ikke nevnt én eneste gang i hele Romerbrevet.
For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste Ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Rom.10:9,10
Hvis vi ser på dette vers isolert fra resten av Romerbrevet og Skriften forøvrig, ville det kunne være et grunnlag for å hevde at frelse betyr tro på visse fakta.
Bekjenn med din munn at Jesus er Herre. At Jesus er Herre, og rettmessig vår personlige Herre, er et faktum. En slik bekjennelse er helt nødvendig for frelse.
Tro i ditt hjerte at Gud har oppreist Jesus Kristus fra de døde. Den fysiske oppstandelse av Jesus fra de døde er hjørnestenen i vår tro. Uten den fysiske oppstandelse av Jesus, har vi ikke noe håp for vår egen oppstandelse.
Så skal du bli frelst. Hva frelse innebærer, må forstås ut fra hele Skriften. Å bli frelst har lite å gjøre med å komme i det åndelige paradis.
Med hjertet tror en til rettferdighet. Gud regner oss som rettferdige når vi tror at Gud har oppreist Herren Jesus fra de døde.
Med munnen bekjenner man at Jesus er Herre, og Gud frelser han eller henne på grunnlag av denne bekjennelse.
Alt dette er en korrekt uttalelse når det gjelder Guds frelsesplan. Denne uttalelse tjener som basis og guide for utarbeidelsen av vår frelse. Den som ikke anerkjenner at Jesus er hans eller hennes Herre, og som ikke tror at Gud har oppreist Ham fra de døde, vil sannsynligvis ikke finne veien til evig liv.
Problemet i dag er at ovennevnte skriftsted tas ut av sin sammenheng og forstås dit hen at hvis en person bekjenner at Jesus er Herre og tror at Gud har oppreist Ham fra de døde, er han frelst og på vei til himmelen. Ikke at han skal bli frelst, som Skriften sier, men at han er frelst.
Hvis det ikke fantes andre vers i Bibelen, kunne vi understøtte et slikt synspunkt. Dette ville imidlertid gjøre frelsen til en mental stillingtagen med liten innvirkning på vårt jordiske liv (noe som nettopp Satan ønsker!).
La oss se på et skriftsted, som også står i Romerbrevet, som viser det vanvittige i å gjøre den guddommelige frelse til en mental stillingtagen.
Vet dere ikke, at når dere byr dere frem for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet. Rom.6:16
Paulus taler her til kristne (visselig ikke til ufrelste, for de makter ikke å velge å leve rettferdig og derigjennom motta evig liv på grunnlag av deres livsførsel), og sier at hvis vi (kristne) velger å synde, vil vi dø åndelig.
La oss si at et menneske tror at Jesus er Herre og at Gud har oppreist Ham fra de døde. Etter denne trosbekjennelse blir han døpt i vann til Jesu Kristi korsfestelse og oppstandelse. Deretter velger han å synde. Hva så? Han dør åndelig, i henhold til apostelen Paulus!
Vi kunne gi tallrike eksempler fra Det Nye Testamente som tydelig illustrerer forbindelsen mellom rettferdig livsførsel og frelse. Frelse er ikke en trosbekjennelse. En korrekt trosbekjennelse er grunnlag og guide for frelse, men selve trosbekjennelsen er ikke frelse. Heller ikke er residens i himmelen frelsens mål. Sann frelse frembringer alltid rettferdig, hellig atferd. Rettferdig, hellig atferd fører med seg den største og mest verdifulle belønning av alt, nemlig fellesskap med Gud.
Men dersom vi vandrer i lyset, likesom Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd. 1. Joh.1:7
Kristen teologi er alvorlig på avveie. Som et resultat av dette øker synd hurtig i de kristne menigheter, så vel som i resten av verden. F.eks. blir demoners virke beskyttet ved lov i USA. Det finnes ingen standard lenger, ingen målesnor. Hvorfor ikke? Fordi Guds folk anser den kristne frelse som en læremessig stillingtagen mer enn nyskapelsen av hele individet.
To problemer grunnet feilaktig tro
Tro er forløsende når den tjener som grunnlag og guide for selve den guddommelige forløsning, og når disse fakta er korrekte.
Vi har allerede nevnt at synden i dagens samfunn er resultatet av de kristne menigheters holdning til at frelse er tro. Man antar at hvis ens tro er korrekt, er man på vei til himmelen. Men fordi tro uten gjerninger er død, og rettferdige gjerninger ikke anses som nødvendige av kristne, er menighetene fylt med død tro.
Jesu Kristi fullbrakte frelsesverk på Golgata kors understrekes meget kraftig i vår tid. Derfor blir enhver anstrengelse fra vår side til å leve rettferdig som en nødvendig del av frelsen, ansett som et vanhellig forsøk på å legge noe til Kristi fullbrakte verk.
Satan må juble av glede over denne tankegang! Resultatet av denne feilaktige oppfattelse av Skriften, har vært ødeleggende når det gjelder Guds folks hellige og rettferdige atferd. De gode gjerningers vitnesbyrd, som er menighetens sanne vitnesbyrd, har blitt utradert på grunn av feilaktig kunnskap når det gjelder den nye pakt.
Det ironiske her er at ikke bare blir tro fremhevet i stedet for atferd, men at selve troen er basert på en ukorrekt forståelse, fordi sann kunnskap om Guds rikes kjennsgjerninger viser at tro i seg selv ikke er frelse.
Resultatet av død tro i de kristne menigheter er for det første tap av Guds hellige nærvær i menighetene. De kristne menigheter har meget å si om Gud og om Guds frelsesplan gjennom Kristus. Men menighetene forkynner om Kristus, og forkynner ikke Kristus. Å forkynne Kristus er å bringe Guds nærvær til mennesker, og ikke bare et budskap om Gud og Hans evangelium. Man kan forkynne om Gud og Kristus, og fremdeles fremture i vanhellig og syndig livsførsel. Men man kan ikke bringe Guds og Kristi hellige nærvær til mennesker utenom rettferdig, hellig og absolutt lydig livsførsel.
Det annet problem som er resultatet av død tro i de kristne menigheter, er synd i det omgivne samfunn. Hvis det moralske lys slukner i de kristne menigheter, har verden ikke noe moralsk forbilde.
Fordi nødvendigheten av rettferdig livsførsel ikke anses som nødvendig når det gjelder den guddommelige frelse, har de historiske kristne nasjoner, som bl.a. Amerika, England, Frankrike, Holland, Norge, Danmark og Sverige, druknet i lyst og pornografi. Begjæret, i alle dets avskygninger og perversiteter, florerer nå i disse nasjoner som én gang var bærere av evangeliets lys. Deres dom kommer snart og vil bli av en ufattelig dimensjon. De har sviktet Herren.
De kristne er bekymret når de ser effekten av deres læremessige forvirring på disse nasjoners moralske tilstand. De er urolige når de ser alle abortene, barnemishandlingen, vold, narkotika. osv. Men hva forventer kristne når de ikke lenger gjør de gode gjerninger, men regner med å flykte bort fra vanskelighetene i en ”bortrykkelse”?
Moral påtvunget den sekulære verden
På tross av at Skriften formaner oss til å avlegge vitnesbyrd ved å fremvise gode gjerninger, fortsetter vi med å skape stadig mer forvirring. Vi fortsetter i vår egenvilje (og ikke i Herrens vilje), og vil tvinge den sekulære verden til ikke å foreta abort, til å avstå fra pervers seksuell atferd, til å forby bander, til å sette en stopper for narkotika, etc.
Vi bruker om nødvendig skytevåpen, og tvinger den ufrelste befolkning til å gjøre hva vi synes er riktig.
Å anvende tvang for å få syndere til å oppføre seg i overensstemmelse med kristen moralsk standard, vil si det samme som å innføre Guds rike før Herren vender tilbake. Guds rike vil i sannhet bli innsatt med enorm autoritet og makt når Jesus kommer til syne. Hans fiender vil bli fortært ved Hans hellige Nærværs ild. Men vår oppgave før Herren vender tilbake er ikke å anvende tvang, men å avlegge vitnesbyrd om Guds rettferdighet, om dåpspakten i vann som er tilgjengelig for enhver som håper å unngå Guds vrede, og om Guds rikes snarlige komme til jorden.
Resultatet av denne kristne aggressive holdning vil få fryktelige konsekvenser. De ufrelste, som tilhører majoriteten i våre land, vil reise seg i raseri og forfølge de kristne rundt om i landene. Hvorfor? Fordi Herren er ikke med oss.
Fra kirkens tidligste tider, har forskjellige institusjoner, og særlig den katolske kirke, forsøkt å tvinge deres vilje ned over hodet på de ufrelste masser. Herren alene vet hvor mange gode mennesker som er blitt fengslet, torturert og drept fordi de nektet å samtykke i den kirkelige oppfattelse. For bare noen få hundre år siden sendte de katolske klostre ut ”soldater” for å tvinge befolkningen til å bli ”kristne”.
Har vi ikke lært noe av dette?
Vår tids humanister er langt fler i antall enn oss. De vil ikke bøye seg under våre forsøk på å tvinge våre verdier ned over dem—i særdeleshet når de kristne menigheter selv er fylt med synd av værste skuffe når det gjelder kjødet, egenvilje og egenkjærlighet.
Den nåværende regjering i USA er en vederstyggelighet for mange politisk konservative mennesker. Et væpnet opprør ledet an av de konservative er mulig. Men kristne må ikke delta i et væpnet opprør. Vi tror kanskje at vi har vunnet en seier ved en slik aksjon, men enden vil bli bitter.
Ondskap kan ikke bli overvunnet ved ondskap, men bare ved det gode. Vi er kalt til å befri og helbrede dem som Kristus døde for, ikke å drepe dem. Det er bare når vår regjering beordrer oss til å synde at vi må motstå regjeringen, og da ikke ved å drepe våre motstandere, men ved å gjøre hva godt vi kan, og være vedholdende i vårt vitnesbyrd under fengsel, tortur og død.
Hvor mange troende i våre dager er virkelig kristne? Hvor mange kirkegjengere har tatt opp deres kors og vandrer i selvfornektelse etter Jesus Kristus?
Disse kjødelige, egenrådige troende har til hensikt å tvinge de vantro til å leve et moralsk liv? Skriften befaler Guds folk, ikke de ufrelste, å angre og vende om fra deres onde veier! Hva tenker vi egentlig på?
Jesus lærte oss at hvis Hans rike var av denne verden, ville Hans tjenere kjempe, men Hans rike er ikke av denne verden. Vi får å vite at vi ikke kjemper mot kjøtt og blod, men mot falne engler i det himmelske. Vi får å vite at våre krigsvåpen ikke er av kjøtt og blod, men mektige gjennom Helligånden til å rive ned festningsverker.
Herren beordrer ikke ufrelste mennesker til å angre. Han beordrer Sitt eget folk til å angre, for de kristne menigheter er fylt av mennesker som synder, og som fører åndelig lunkne, verdslige liv. De kjenner ikke til Herrens vilje. De forstår slett ikke den nye pakt. De tror på en ”bortrykkelse” som vil befri dem fra lidelse (som om lidelse nettopp ikke har vært et kjennetegn på kristent disippelskap gjennom århundrene). De har skaffet seg selv lærere som klør dem i ørene. De har ikke fremstilt sine legemer som et levende offer. De elsker seg selv.
Nå adlyder de ikke Herren, men løper foran Ham, idet de forsøker å etablere Guds rike ad menneskelig vei. Visselig har Gud sendt en mektig forførelse over oss fordi vi ikke elsker sannheten. Visselig venter store lidelser forut for Herrens folk.
Definisjon på frelse
Vi har sagt at frelse ikke består av en presis forståelse og bekjennelse av trossannheter når det gjelder de forskjellige aspekter av Guds rike. ”Den rettferdige skal leve av tro” har å gjøre med hvordan den rettferdige lever, og ikke med en trosbekjennelse på fakta vedrørende forløsningen. Den rettferdige lever ved å stole på Gud, og ikke på seg selv, ved å adlyde Herren i hver beslutning i deres liv.
Når frelsen ikke er en trosbekjennelse, hva er så frelse?
Frelsen er for det første befrielse fra Guds vrede som vil bli uttømt i endetiden.
… og vente på Hans Sønn fra himlene—Han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, Han som frir oss fra vreden som kommer. 1. Tess.1:10
Dernest er frelse vår forvandling fra Satan til Gud. Hensikten med å befri oss fra vreden er å bemyndige oss til å begynne på forvandlingen av vår personlighet, dvs. frelse.
… for at Du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på Meg. Ap.gj.26:18
Frelse innebærer:
- Befrielse fra Guds vrede
- Våre øyne åpnes
- Å vende den troende fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud
- Syndenes forlatelse for den troende
- Arvedel blant dem som er helliget (satt til side for Gud som hellig) ved troen på Jesus
Frelse er forvandlingen fra Satans bånd og lenker til Jesu Kristi moralske bilde og til hvile i Faderen gjennom Kristus.
Dette er hva frelse er. Det er en forvandling av hva vi er. Det er en ny skapning. Det første menneske, Adam, må bli korsfestet. Det nye menneske er Kristus, som Selv er Guds rike.
For det som betyr noe, er hverken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. Gal.6:15
Drivkraften i den kristne frelse er død og oppstandelse. Hvis vi ønsker å erfare den nye pakt, må vi ta del i Herrens død og Hans oppstandelse. Omfanget av den guddommelige arv som skal tildeles en Guds sønn eller datter, avhenger direkte av hans eller hennes villighet til å ta del i Kristi død og oppstandelse.
Frelse innebærer:
- Tilgivelse
- Befrielse og helbredelse
- Forvandling til Jesu Kristi bilde
- Forening med Faderen gjennom Kristus
- Et forløst legeme
Guddommelig nåde
Guds nåde er Kristi nærvær og makt som frembringer den frelse vi har nevnt ovenfor.
Nåde er det guddommelige virke som skaper frelse.
Bilde og forening, og delaktighet i Guds rikes roller og funksjoner (som vi kommer tilbake til om et øyeblikk), muliggjøres ved følgende elementer av nåde:
Jesu legeme og blod
Jesu legeme og blod gir:
- Beskyttelse fra guddommelig dom
- Syndenes forlatelse
- Befrielse fra synd
- Næring for det nye menneske
Opplevelsen av å bli født på ny
Når vi virkelig tar imot Jesus Kristus som vår Herre og Frelser, blir Han født i oss. Etter dette må Han fortsette å bli formet, inntil Han virkelig er vårt liv.
Helligånden
Helligånden gir oss:
- Evig liv
- Kraft og visdom til å seire over synd
- Kraft og visdom til å vitne
Guds skrevne og personlige Ord
Dette inkluderer:
- Det Gamle og Det Nye Testamente
- Herrens visdom og kunnskap
Helligåndens gaver
Helligånden utdeler tjenester og gaver til hvert lem på Kristi legeme.
Prøvelser og trengsler
Vanligvis tenker vi ikke på prøvelser og trengsler som værende en del av Guds nåde under den nye pakt. Imidlertid er de forskjellige tuktelser som kommer i vår vei et meget viktig redskap som Herren bruker for å rense oss fra synd og å frembringe i oss rettferdighetens fredsommelige frukt.
Da nå altså Kristus har lidd i kjødet så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden. 1. Pet.4:1
Hvert element av nåde er nødvendig hvis vi vil frelse oss selv og dem som lytter til oss.
Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette; For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg. 1. Tim.4:16
Konklusjon
Nåtidig kristen lære gir ingen plass for den tanke at vi må frelses gjennom det vi gjør. Derfor er nåtidig kristen lære mangelfull, idet den ikke gir rom for hele Guds råd. Vår tids forkynnelse er ikke en balansert forkynnelse av hele Guds frelsesplan. Vi må la oss frelse ved å se til at vi følger i sporet av Lammets apostler, og om vi virkelig gjør det som Jesus gjennom Sine apostler og profeter befalte oss å gjøre.
Det å frelse oss selv og dem som lytter til oss betyr å befri oss fra Satans bånd og lenker og føre oss hele veien til Jesu Kristi moralske bilde og til uforstyrret forening med Faderen gjennom Kristus.
Følgende tjenester og funksjoner i Guds rike er mulige for oss, dog bare i den grad vi er i Kristi bilde og i uforstyrret forening med Faderen gjennom Kristus. Vi blir forberedt for dette ved Guds hellige Ånd. Tjenestene og funksjonene er som følger:
- Én iblant Lammets brudeskare (Åpb.21:9)
- En del av Guds tempel (Ef.2:22)
- Et lem på Kristi legeme (1. Kor.12:12)
- Et redskap for endetidens vekkelse (Es.60:1,2)
- En gjenoppretter av paradiset på jorden (Rom.8:21)
- Et lem blant det kongelige presteskap (1. Pet.2:9)
- Et Guds vitne (Es.43:10)
- En Guds sønn (Åpb.21:7)
- Jesu Kristi bror (Rom.8:29)
- Én som seirer over anklageren (Åpb.12:11)
- Én som regjerer over nasjonene (Åpb.2:26,27)
- En dommer over mennesker og engler (1. Kor.6:2,3
- En forsvarsmur omkring Guds herlighet (Åpb.21:14)
- En del av Guds åpenbaring av Seg selv i Kristus i de hellige (Åpb.3:12)
En grundig gjennomgang av ovennevnte funksjoner vil kunne hjelpe oss til å forstå hvorfor nåtidens understrekning av en flukt til det åndelige område er så ødeleggende for Guds plan for mennesket. Vi har visjonen om uforvandlede mennesker som skal tilbringe sin tid i residenser iført kostbare smykker og gullsandaler, i stedet for forvandlede mennesker som Guds sønner og Jesu Kristi brødre.
Hensikten med å bringe Jesu Kristi legeme til modning så vi når frem til Kristi fylde, er at vi kan vende tilbake med Kristus og bringe rettferdighet til jordens ydmyke befolkning. De ydmyke skal arve jorden, men det vil kreves at Kristus og Hans legeme kan gjøre det mulig for disse å arve jorden—Guds skaperverk. Det later til at vi ennå ikke forstår evangeliet om Guds rike, rettferdighetens komme til jorden.
Den tanke at den guddommelige frelse består i at vi tror og bekjenner presist de fakta som har å gjøre med Guds rike for å kunne leve evig i det åndelige paradis når vi dør, har vært en hindring for at vi kristne har vært vitner og berørt samfunnet slik vi skulle. Satan har klart å slukke lyset av de gode gjerninger. Guds høyeste formål under alle pakter, nemlig å frembringe mennesker som lever rettferdig, elsker barmhjertighet, vandrer ydmykt med Gud og gjør Hans vilje på jorden, har med hell blitt forhindret ved vår tids undervisning og forkynnelse.
Vi lever i en tid med reformasjon av kristen tankegang. Guds rikes komme står for døren. Gud står klar til å møte hver person som søker Ham med et rent hjerte og vil velsigne han eller henne med visdom og styrke som er nødvendig for å vokse til Kristi bilde, og til å tjene hans eller hennes egen generasjon i henhold til Guds vilje.
Innhøstningsmarken er hvit. Overalt hvor vi beveger oss finner vi mennesker som er deprimert, hvis sønner eller døtre er i fengsel eller har flyktet hjemmefra, som er forvirret på grunn av sykdom eller deres arbeide, som har AIDS, som er forvirret hvor de står i sitt forhold til Gud. Mengder fortapes på grunn av mangel på Guds Hellige Ånd. Hvis vi vil søke Herren og adlyde Ham, vil vi helt sikkert snart finne oss selv arbeidende for Ham i et eller annet område av Hans rike.
La oss vende om fra falsk lære, de kristne eventyr som florerer i våre dager, og følge Herren Jesus så vi når frem til fylden av frelse og tjeneste.
(“Tro Er Ikke Frelse”, 4224-1)