DET NYE JERUSALEM
Det nye Jerusalem er setet for Himlenes, eller Guds rikes, regjering. Det finnes et ”gammelt Jerusalem” på jorden i dag. Det er symbolisert av Hagar, Abrahams og Saras trellkvinne. Men det nye Jerusalem er over oss i det åndelige område.
Det nye Jerusalem vil først komme til syne for menneskeslekten ved slutten av tusenårs-perioden, hvor det vil bli en ny himmel og en ny jord. Da vil den hellige stad, Lammets hustru, Himlenes rike, stige ned fra Gud i himmelen, og bli etablert for all tid på den nye jord.
Når vi kristne taler om å komme i himmelen mener vi å komme i det nye Jerusalem. Paradiset, livets tre, livets elv, Guds og Lammets trone—alt er innenfor den hellige stads porter. Det nye Jerusalem er mor til alle sanne Guds hellige.
DET NYE JERUSALEM
Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. (Gal.4:26)
Vårt mål som kristne er å få et evig hjem i det nye Jerusalem. Det nye Jerusalem er setet for Himlenes, eller Guds rikes, regjering.
Når vi som kristne taler om ”å komme i himmelen”, mener vi å komme i det nye Jerusalem. Paradiset, livets tre, livets elv, Guds og Lammets trone, befinner seg innenfor den hellige stads porter.
”Det gamle Jerusalem” er her på jorden i dag. Men det nye Jerusalem er over oss i det åndelige område. Det nye Jerusalem er mor til Guds sanne hellige.
Lengselen etter himmelen, som er i enhver Kristi etterfølger, er en lengsel etter Guds nærvær. Guds nærvær er i det nye Jerusalem. Det nye Jerusalem er ”himmelen”, den ytre form for Himlenes rike.
Når vi dør er det ikke nok å komme over i det åndelige område. Den glede vi søker finnes ikke alle steder i dette område, hvor de kroppsløse ånder befinner seg. De urene ånder faller ikke til ro i det åndelige område. Den kjærlighet, glede, fred og rettferdighet som vi lengter etter, finnes bare i Himlenes rike, i det nye Jerusalem.
Gjennom hele Skriften ligger vekten på Jerusalem, Guds stad. Det gamle Jerusalem er i trelldom med sine barn, sier Paulus. Men det nye Jerusalem, det Jerusalem som er der oppe, er fritt—fritt fra Moselovens forskrifter og fritt fra syndens og egenviljens lyster og konsekvenser.
Det nye Jerusalem ble grunnlagt da Jesus oppsto fra de døde. Han er begynnelsen, den førstefødte fra de døde. Det nye Jerusalem, som er det samme som Guds rike, eksisterte ikke før Jesus oppsto fra de døde. Jesus Kristus, er Hjørnestenen. Hele byen er bygget på Ham.
Det nye Jerusalem er over oss, i det åndelige område. Såvidt vi forstår, vil det aldri kunne sees på denne jord. Det vil først komme til syne etter tusenårsperioden, når det vil bli en ny himmel og en ny jord. Da vil den hellige stad, Lammets hustru, Himlenes rike, stige ned fra Guds himmel og etableres for all evighet på den nye jord.
Profeten Jesaja taler om det nye Jerusalem, Himlenes rike:
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går fram som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss. (Jes.62:1)
Problemet når det gjelder det gamle Jerusalem, såvel som alle jordiske byer, er at innbyggerne er fylt med synd og selvopptatthet. Uansett hvor flotte byene kan se ut i det ytre, så er deres verdi alene avhengig av innbyggernes karakter. En by består av menneskene som bor i den. Det er menneskene i byen, og ikke gatene, bygningene og parkene, som gjør byen til hva den er.
Innbyggerne i det nye Jerusalem er ikke syndere som har fått tillatelse til å bo der på grunn av Guds barmhjertighet og nåde. Nei, det er dem som Gud har skapt i Kristi bilde. Én av de største villfarelser i kristen tankegang er den tro at vi kan komme inn i Himlenes rike og bo i den hellige stad fordi vi er blitt tilgitt, men stadig er uforvandlete.
For å bli borgere av det nye Jerusalem må vi være født der.
Forløsning er gjenopprettelse av det som gikk tapt på grunn av Adams og Evas ulydighet. Det viktigste aspekt ved forløsningen er at hvert spor av Satans verk i de troende blir fjernet—ikke det å komme i himmelen til deilige omgivelser.
Vi beveger oss fra Satan til Gud, og ikke fra jorden til himmelen.
Det er bare én måte å gå inn gjennom Himlenes rikes porter på, og det er ved å holde Guds bud—Skriftens anordninger angående rettferdighet og hellighet, og det som Herren personlig kan ha talt til oss om.
Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden. (Åpb.22:14)
Hvis det finnes én tyv, én sladrehank, én morder i det nye Jerusalem, Lammets hustru, vil Gud vende Seg bort fra den. Gud og Lammet bor i staden i full åpenbarelse og tilstedeværelse. Det finnes ingen syndere i det nye Jerusalem.
Hvordan, og når, er vi beredt til å tre inn i det nye Jerusalem?
Hvordan skjer ved Jesus Kristus. Han bearbeider oss kontinuerlig inntil synden og egenkjærligheten fjernes fra oss. Det å dø og komme i det åndelige område fjerner ikke disse egenskaper. Synd og egenvilje hadde deres begynnelse i det åndelige område.
Når avhenger for en stor del av oss. Gud ønsker at vi hver dag av vårt kristne liv her på jorden legger nøye merke til Helligåndens arbeid når Han leder oss i tilintetgjørelsen av kjødets gjerninger. Helligånden fører oss inn i en død som er lik Jesu Kristi død, slik at vår selvopptatthet blir korsfestet.
Men det er mange troende som ikke følger Herren i helliggjørelse, eller som ikke har hatt tid til dette, fordi de først mottar Jesus Kristus på dødsleiet. Hva så med dem? Vil de være valgbare for en plass i Guds rike?
Dette kan vi ikke si noe sikkert om ut fra Skriften. Vi forstår at de som kjenner Herrens vilje og ikke utfører den i dette liv, vil få en hard medfart. Det vil bli gråt og tenners gnidsel.
Vi forstår også at synd og egenvilje aldri kan få adgang til det nye Jerusalem. Vi kan ikke komme inn på grunn av nåde, guddommelig tilgivelse, barmhjertighet, eller ved noe annet alternativ enn gudfryktig karakter. Det nye Jerusalem er en hellig by. Den er omringet av en massiv mur som hindrer synderen fra å gå inn i den. Det finnes intet der som forurener.
Én ting er å ha våre synder tilgitt. Noe annet er å la Herren forvandle oss slik at vi oppfører oss rettferdig. Her hersker det stor læremessig forvirring på det nåværende tidspunkt.
Én grunn for denne forvirring er at det nesten ikke står noe i Skriften angående det som skjer med oss etter døden. Vi har mange tradisjoner, men ikke meget fra Skriften, angående livet etter døden. Skriften taler om vårt nærværende jordiske liv, og om det som vil skje når Herren vender tilbake. Men hva som skjer med oss etter at vi dør og fram til oppstandelsen fra de døde, er mer uklart.
Mennesker som har hatt visjoner om livet etter døden sier at vi trer over i den åndelige verden med den samme personlighet som vi har på jorden. Det å dø forandrer ikke vår personlighet (hvorfor skulle det gjøre det?). De sier også at vi blir undervist av hellige og engler. Sundar Singh sier at det eksisterer mange forskjellige nivåer i himmelen og i helvetet, og at vi plasseres på et sted som passer til vår personlighet (Visions of Sadhu Sundar Singh of India, Osterhus Publishing House, Minneapolis, Minn., USA).
Én ting står fast: den tradisjonelle idé om at vi ved døden enten kommer til det høyeste område i det åndelige paradis, eller kastes ned til det laveste område i helvetet, stemmer simpelthen ikke med Skriftens undervisning. Det stemmer f.eks. ikke overens med Jesu lære om at noen skal få mange slag, og andre få slag. Det stemmer heller ikke overens med det som sies angående det å seire og det å bli belønnet (Åpb.2 og 3), med mindre vi tror at det bare er de seirende som frelses, mens de svakere troende kastes i ildsjøen.
Grunnbetydningen av å ”frelses” vil si at vi ikke blir forkastet av Jesus når Han kommer tilbake. Det å være frelst betyr ikke at vi blir en åndelig kjempe når vi dør, eller at vi når toppen i det åndelige område hvor de hellige og martyrene befinner seg. Hvis vi ikke tiltrekkes av innviete og gudfryktige hellige i dette liv, hvorfor skulle vi det etter at vi dør? Vi ønsker å være sammen med mennesker på samme åndelige plan som oss selv nå, og vi vil også komme til dette plan når vi dør. Atskillelsen av ånden fra kroppen forandrer ikke hva vi er.
Hvis vi ikke søker et intimt fellesskap med Jesus nå, hvorfor skulle vi det etter at vi dør? Hvis vi ikke setter pris på Guds ild og hellighet nå, hva skal vi så gjøre i en by hvor Gud og Lammet er tilstede i utildekket herlighet? Vi vil ikke være særlig komfortable!
Hvis syndige, selvopptatte ”kristne” skulle få adgang til det nye Jerusalem, hos dem som elsker Jesus Kristus av hele deres hjerte, da ville de føre ufred og disharmoni med seg. De ville bringe fordervelse med seg inn i paradis. Dessuten ville de selv være i ”helvete” på grunn av Herrens brennende nærvær.
Syndere bever på Sion, skelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål? Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, som forakter det som vinnes ved urett og vold, som rister sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper ørene igjen for ikke å høre på blodråd, og som lukker øynene for ikke å se på det som ondt er. (Jes.33:14,15)
”Synderne i Sion”.
Ikke i verden, men i Sion.
Kristen tankegang er på villspor når den hevder at ved å motta Jesus Kristus oppheves skriftsteder som det ovennevnte. Gud er Gud. Han er fremdeles hellig. Han er fremdeles en fortærende ild. Bare de som er hellige kan være i Hans nærvær.
Men, sier vi, når vi er dekket med Jesu blod kan vi være i Guds nærvær! Dette er en feilaktig forståelse av hvordan nåden fungerer i den nye pakt. Blodet gjør det mulig for oss å nærme oss Gud, og å få hjelp når vi ved Helligånden kjemper for å seire over synd. Hvis vi ikke kjemper troens gode kamp, tjener blodet ikke som et alternativ for å behage Gud.
I den nye pakt er Gud villig til å tilgi den angrende synder som kommer til Ham i Jesu navn. Gud vasker bort hans synder og gir ham Sin Ånd. Gud oppmuntrer ham på alle måter til å vende seg bort fra synd og å søke Guds rike og Hans rettferdighet.
Det finnes en lov i Guds rike om å så og å høste. Vår tids undervisning motsier denne lov ved å hevde at dersom vi har ”tro” på Kristus vil vi ikke høste hva vi har sådd. Vi ser oss om etter en måte å føre synd inn i paradis på, og vi tror vi har funnet det i Jesus Kristus. Vi tar feil!
Det er interessant at det er en mur rundt det nye Jerusalem. Hensikten med en mur er å holde vekk fra byen det som er ødeleggende. Hvis det var umulig å synde i den verden som kommer, ville det ikke være behov for en mur rundt det nye Jerusalem. Synd er alltid mulig blant skapninger som har en personlig vilje. Det store ved den nye pakt er ikke først og fremst at vi tilgis, men at vi forvandles ved Jesus Kristus, slik at vi velger ikke å synde.
Når vi dør etterlater vi våre kropper og går over i det åndelige område. Selv om vi mister våre kropper, er vår personlighet intakt. Det vi er, det er vi. Vi mister ikke vår vilje. Vi vokser ikke i tro eller tillit til Gud, eller i tålmodighet, eller i frimodighet eller i rettferdighet eller i lydighet. Hvis vi er lunkne i vårt forhold til Jesus, vil vi fortsatt være lunkne. Hvis vi ikke har tillit til Gud, vil vi fortsatt ikke ha tillit til Gud. Hvis vi foretrekker de glamorøse steder hvor synderne forsamles, så vil kjærligheten for slike steder fremdeles henge ved oss. Intet har hendt som har fjernet denne kjærlighet.
Hva vil Gud gjøre med oss når vi er i det åndelige område? Han vil evaluere oss (menneskets lodd er én gang å dø, og deretter følger dommen) etter hva vi er, og ikke etter vår trosbekjennelse. Hva vi er, det er vi, og Gud vil plassere oss der hvor vi hører hjemme.
Vi vil bli dømt etter hvordan vi har levd våre liv. På oppstandelsens dag vil vi motta det gode eller det onde som vi har praktisert (2. Kor.5:10).
Legg merke til at Åpenbaringsboken ikke sier noe om at vi ikke vil komme inn i det nye Jerusalem med mindre vi aksepterer Jesus Kristus som vår Frelser. I stedet sier den at vi ikke vil komme inn i det nye Jerusalem med mindre vi er løst fra urettferdige og urene gjerninger.
Jesus Kristus kom ikke for å frelse oss i våre synder. Det er en forskjell mellom det å frelses i våre synder, og det å frelses fra våre synder.
Den kristne forløsning er menneskers forvandling fra Satans bilde til Kristi bilde, og ikke at mennesker overflyttes fra jorden til himmelen. Frelse har å gjøre med himmelens kongedømme, ikke med at vi flytter over til det sted som kalles ”himmelen”, selv om dette sted finnes.
Denne forvandling skjer ene og alene ved Jesus Kristus.
For det første må våre synder bli tilgitt ved Hans dyrebare blod. Hvis vi i sannhet tar imot Jesus Kristus fra starten av og forblir i Ham, da virker Hans blod kontinuerlig tilgivelse. Ved det ene offer har Han én gang for alle fullkommengjort dem som lar seg helliggjøre, dvs. de som lever i Ham og kontinuerlig vandrer med Ham. Dette er det normale kristne liv.
Våre sinn fornyes når vi leser og mediterer i Skriften, og når Herrens herlighet åpenbares for oss på mange forskjellige måter ved at Han sender oss hjelp, ledelse og nåde.
Helligånden fører oss inn i Jesu Kristi lidelser. Når vi utholder korsets fornedrelse og smerte, blir vår egenvilje brutt og Jesus stiger opp på våre hjerters trone.
Kristus er blitt født i oss ved Helligånden, og modnes i oss ved Helligånden. Dessuten kommer Faderen og Sønnen ved Helligånden og bor i det nye indre menneske som formes i oss.
Vi forvandles til Kristi bilde og likhet, fra herlighet til herlighet, linje på linje, litt her litt der. Vi forvandles for evigheten og forenes evig og uatskillelig med Kristus og Faderen. Den nye skapning trer fram. Gud gjør oss nye, slik at hele vår personlighet er skapt av Ham.
Dette er måten hvorved vi istandsettes til å gå inn gjennom portene i det nye Jerusalem.
Men hva så med troende som er åndelig svake og uvitende om Guds veier og måte? De tror at Jesus er Kristus og at Han døde for deres synder. Men de er ikke blitt undervist angående Guds rike.
Det er umulig for dem å komme inn i Guds nærvær i deres uforvandlete tilstand. Det finnes hverken synd eller selvopptatthet av noe slag i Himlenes rike, i det nye Jerusalem. Hvis Jesus vurderer dem som verdige til å frelses, vil de bli instruert i rettferdighet.
Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss Sine veier, og vi vandre på Hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. (Jes.2:3)
Alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor. (Jes.54:13)
Det som er urent vil aldri kunne komme inn i det nye Jerusalem. Hvis vi ikke ser dette helt klart, er vi forført. Det nye Jerusalem har ingen uforvandlede mennesker som er der bare på grunn av Guds barmhjertighet. Alle innbyggerne er hellige. Alle kjenner Herren, fra den minste til den største. Alle er rettferdige hva angår livsførsel. Alle er lydige overfor Gud og Lammet, Jesus Kristus.
Skriften er helt klar når den sier at hva vi sår i dette liv, vil vi høste på dommens dag.
Far ikke vill! Gud lar Seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. (Gal.6:7,8)
For Han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. (Rom.2:6)
For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. (2. Kor.5:10)
Hennes barn vil Jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at Jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og Jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. (Åpb.2:23)
Det står fast at noen vil bli frelst, som Lot, uten å motta en arv.
Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. (1. Kor.3:15)
Hva menes med uttrykket ”frelst som gjennom ild”?
Én ting er i alle fall helt sikkert: det betyr ikke at det vil være syndere og selvopptatte mennesker i det nye Jerusalem. Dette ville være helt i motstrid med hva Skriften sier.
Det betyr utvilsomt at personen ikke vil bli kastet i ildsjøen, for Skriften refererer til ildsjøen som den annen død, og ikke som et sted hvor man lutres.
Vi taler ikke nå om mennesker som vil være evig fordømt. Men vi taler om mennesker som er frelst, men hvis gjerninger er oppbrent. Jesus talte om slag, hvor noen vil få mange og andre få slag. Det er mennesker som har mistet det meste av deres personlighet. De vil bli ledet og hjulpet av dem som er sterkere, slik det skjer i dag. De er ikke del av Herrens regjerende prestedømme. Gud har funnet noe godt i dem, men de vil tre inn i den nye verden uten arv. Deres inngang i Guds rike vil være begrenset.
Det menneske som frelses som ved ild mottar ikke den seirendes belønning. Han mottar ikke Guds rikes herlighet og autoritet. Ingen av hans gjerninger har tålt å bli testet ved ild. Hans ånd vil bli frelst på Herrens dag, men han er naken i det åndelige område. Han vil kanskje måtte tåle ”slag”. Han vil ikke få høre: ”Godt gjort, gode og trofaste tjener”.
Legg merke til Lot. Han ble frelst fra tilintetgjørelse på grunn av Abraham. Alle hans eiendeler (han eide mange husdyr) ble tilintetgjort. Hans kone og svigersønner ble tilintetgjort. Han ble etterlatt med to døtre som begge begikk blodskam. Hans avkom ble Moab og Ammon—foraktet av Gud.
Vi må være verdige for Guds rike.
Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå også lider for. (2. Tess.1:5)
Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. (Åpb.3:4)
Det finnes noen skriftsteder som synes å antyde at de troende som Jesus Kristus anser for verdige av Hans aksept, men som er ”knekkede rør”, vil bli ”helbredet” av Herren på et senere tidspunkt.
Men for dere som frykter Mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset. (Mal.4:2)
… med legedom under sine vinger.
Som en Hyrde skal Han vokte Sin hjord. I Sin arm skal Han samle lammene, og ved Sin barm skal Han bære dem. De får som har lam, skal Han lede. (Jes.40:11)
Det knekkede rør skal Han ikke knuse, og den rykende veke skal Han ikke slokke. I sannhet skal Han føre retten ut til dem. (Jes.42:3)
Vi har en liten søster, og hun har ennå ikke bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster når den tid kommer at hun får beilere? Er hun en mur, vil vi bygge tinder av sølv på den. Er hun en dør, vil vi stenge den med en sederplanke. (Høys.8:8,9)
Disse skriftsteder synes å antyde at troende som er åndelig svake og skrøpelige, vil bli styrket i den kommende tidsalder.
Men det må understrekes at det finnes mange andre skriftsteder som sier at de som kjenner Herrens vilje og ikke gjør den, vil bli slått med mange slag. Hvis vi er dovne, vil vi kastes ut i det ytre mørke. Hvis vi forsømmer frelsen, vil vi ikke unnfly. Hvis vi er lunkne, vil vi bli spydd ut av Herrens munn.
Skriften og historien er helt klar. Den som har mottatt meget, vil også bli avkrevet meget (husk på jødenes lidelser!).
De fleste kristne er klar over at verdens mennesker vil bli alvorlig straffet. De som synder mot Gud, vil få erfare trengsel og vrede.
Men det som ikke er så kjent er at de alvorligste ny-(og gammel-) testamentlige advarsler mot synd er rettet mot Israel, mot Herrens folk, og ikke mot nasjonene.
Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd? Vi kjenner jo Ham som har sagt: Meg hører hevnen til, Jeg vil gjengjelde!—Og et annet sted: Herren skal dømme Sitt folk. Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender! (Hebr.10:29-31)
Herren skal dømme Sitt folk.
For dersom noen ved kunnskap om vår Herre og frelser Jesus Kristus har unnflydd verdens urenhet, og så igjen blir innfanget av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre for dem enn det første. (2. Pet.2:20)
Gud strekker Sine armer ut mot oss og samler oss inn. Deretter fyller Han oss med Sitt liv inntil vi blir som Han. Og til sist kommer Han Selv i Person til oss og inn i oss.
Det virkelig rettferdige menneske lengter etter å leve i Jesu nærvær.
Det ”kristne” menneske som er fylt med ondskap, lyst, sladder, hat, drukkenskap, misunnelse og alt det andre som hører til kjødet, håper å slippe for straff når han eller hun dør. Men det finnes ikke en virkelig lengsel etter Jesus i dette menneske.
Synderen finner sitt ”paradis” på jorden blant andre mennesker som lik ham selv er fylt med helvete og alt hva dette innebærer. Han ville føle seg ille til mote i Guds sanne paradis, på samme måte som den hellige ville føle seg forferdelig utilpass hvis han var tvunget til å leve i evigheten sammen med syndere.
Den hellige har valgt Guds veier, og Gud vil føre ham til paradis. Synderen, hva enten han har ”akseptert” Kristus eller ikke, har valgt mørkets vei, og med mindre han omvender seg, vil Gud plassere ham i det ytterste mørke. Gud lar Seg ikke spotte. Hva vi sår, vil vi høste.
Vil det en dag finnes en hellig by fylt med Guds herlighet og synlig som folk kan se? Ja, utvilsomt.
Det finnes en by som har en mur av jaspis og perleporter. Det finnes et ytre rike.
Men menneskene som lever der er det viktigste. De mennesker formes nå. Vi er blitt født inn i det nye Jerusalem og det nye Jerusalem er blitt født inn i oss.
Herren skal telle når folkene blir oppskrevet, og si: Denne er født der. Sela. (Salme 87:6)
Når Kristus er blitt formet i oss, når riket er blitt formet i oss, står vi klar til å arve det ytre kongerikes fylde av herlighet. Dette vil finne sted når Jesus Kristus kommer til syne fra himmelen.
Guds rike og Himlenes rike er ett og det samme. Det finnes bare ett rike.
Vi ser etter Guds stad. Staden er ikke her nå. Den er i himmelen. Men én dag vil Guds stad finnes på jorden. Da vil kunnskapen om Herrens herlighet dekke jorden som vannene dekker havet. Da vil jordens nasjoner gå opp til Sion for å bli undervist i Herrens rettferdige veier. På den dag vil det synges og danses!
Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss Sine veier, og vi vandre på Hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. (Jes.2:2,3)
For at det nye Jerusalem, Himlenes rike, ”byen med de faste grunnvoller”, skal være fullkommen, må hver innbygger være fullkommengjort.
Det sentrale emne i Skriften er formingen av Jesus Kristus, det nye Jerusalem, Guds tabernakel, Lammets hustru, Kristi legeme, Guds rike.
Det nye Jerusalem vil bli en virkelig by som jordens nasjoner kan se og besøke, men det nye Jerusalem er også et symbolsk bilde på hver eneste seirende kristen.
Himlenes rike står for døren. La oss tjene Jesus Kristus nå og gå inn i riket, idet vi bereder oss for den nye verden hvor rettferdighet bor, og som snart kommer til jorden.
For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer. (Hebr.13:14)
(“Det Nye Jerusalem”, 4240-1)